Da jeg var kanskje rundt ti år gammel lærte min farmor meg å hekle og strikke, men ikke noe avansert. Husker godt at jeg ikke var tålmodig nok til det tidkrevende og pirkete håndarbeidet. Etter kort tid, ga jeg opp og begynte med andre ting. Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig lyst til å begynne å strikke igjen i fjor sommer, men etter fjorten strikkefrie år, fant jeg ut at jeg ikke klarte å legge opp masker engang! Da jeg var ti, gikk det for det meste i luer og skjerf, men det husket jeg ikke lengre. Da jeg kom igang nylig, ante jeg ikke at dette var starten på nærmest en strikkegalskap. Den har vart frem til i dag og som ikke ser ut til å gi seg med det første.
For rundt en uke siden så jeg et kjempevakkert, håndstrikket, vognteppe med heklet blondekant på. Jeg har vegret meg for hekling, bare for at jeg husket det som noe veldig tidkrevende og vanskelig. Før jeg visste ordet av det, satt jeg å strikket vognteppe og da jeg hadde kommet halvveis, gikk det opp for meg at en heklet blondekant hadde passet veldig bra! Oh no... HEKLING.
Til slutt bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve. Fant en tutorial fra youtube, på en kjempesøt heklet blomst. Det gikk jo egentlig veldig bra. Var absolutt ikke så vanskelig som jeg husket. Jeg lager en slik blomst på et kvarter, men regner med det går raskere for de mer erfarne. Disse kan man sette på for eksempel luer, pannebånd, pulsvarmere, babytøfler, kjoler osv. Setter man en passende knapp i midten av blomsten, blir den enda finere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar